Fra indianerleir til næringspark

– Om det er rart å se de store endringene?

Han tar ikke lang betenkningstid. For selv om han liker å fortelle historiene da han og de andre ungane på Lønnebakke og gårdene rundt forbi lekte cowboy og indianer, spilte fotball på den lille, skrå fotballsletta, fant på skøyerstreker og små spikk – så vet han godt at det er ikke er nostalgien som driver samfunnet framover.

– Jeg har i grunn ikke så sterke følelser på akkurat det. Ting endrer seg. Noe skjer veldig kjapt, andre ting tar tid. Det er en del av den naturlige framdriften i samfunnet. Nå ser jeg fram til at Grenlandsporten utvikler seg, at det etableres aktiviteter og blir tilbud til både reisende og lokalbefolkning.

Bygdepatrioten

En prat med Thor Lønnebakke i sofaen i stua med de store vinduene med utsikt til den idylliske fjorden, bygda og de store bruene over Langangen er ikke bare trivelig, men også en reise sammen med en lokalpatriot. Riktignok har han bodd tre år i nord og jobbet med oppdrag andre steder i Norge, men Langangen er og blir hjemme. Når jeg spør om hva som er viktigst for lokalsamfunnet med etableringen av Grenlandsporten oppe på Lønnebakke, så er han bestemt i sine svar.

– Det betyr aktivitet og arbeidsplasser. Det igjen gjør at det kan bygges flere boliger i de nærliggende områdene. For å få til et oppsving i Langangen trenger vi flere folk. For 30 år siden bodde det rundt 1000 mennesker her, nå er det registrert 491 beboere. Så er det en ting som trumfer det meste; at vi får tillatelse til å etablere en dagligvarebutikk i Grenlandsporten. Det snakkes i dag med rette mye om miljø, men jeg mener politikere og byråkratiet tar grunnleggende feil når det så langt er blitt sagt nei til slik handel. En butikk vil bety mindre kjøring fra lokalbefolkningen som nå reiser til Larvik eller Porsgrunn for å handle. Husk at dette kan bli lokalsamfunnets nærbutikk. I forhold til folk i farta på vei til hytta eller andre steder så er det også bra at de kan svinge av og ta helgehandelen rett ved E18. Dette kommer vi ikke til å gi oss på, sier Lønnebakke med klar stemme og fast blikk.

Aktiv pensjonist

54-modellen Thor er i dag pensjonist, men en aktiv sådan. Han er styreleder i Lønnebakke eiendom som eier 30 pst i utviklerselskapet Lønnebakke næringspark AS, der Hegh Eiendom AS er hovedaksjonær (64 pst). Han er også styremedlem i Grenlandsporten AS.

Lønnebakke gård besto av rundt 1500 mål, og brødrene Eugen (Thors far) og Kristen drev med tradisjonell gårdsdrift med kuer, griser og utvinning av skogene.  På gården var det bolig for begge familiene. Eugen og kona Solveig hadde tvillingene Thor og Terje og eldstesønnen John. Kristen og hans Gerd hadde sønnen Anders. Alle bodde i det to etasjers våningshuset og etter hvert i sidebygningen der de stadig eldre guttene fikk bo. Etter hvert ble det John og Anders som tok over gården, mens Thor valgte veien som anleggsmann og i 1996 ble Tor Entreprenør AS etablert.

Kommunen og lokalsamfunnet er med

Når det gjelder utviklingen av selve området, var det langt mer beskjedne tanker som de daværende grunneierne John og Anders Lønnebakke hadde i 2007-2008. Da planene ble stadig mer reelle kom også Thor med på laget og Lønnebakke Eiendom ble etablert i 2013.

– I starten var tanken å få regulert et område på rundt 50 mål med tomter. Det synes imidlertid Porsgrunn kommune var for lite. Behovet for næringsarealer ble stadig større, tidligere tanker ble uaktuelle da planene for E18 vokste fram, og etter flere års arbeide med søknader og behandlinger ble det regulert et næringsområde på 930 000 m2.

– Så kommunen har vært en positiv pådriver hele veien?

– Definitivt, både administrasjon og politikere. I tillegg er det applaus fra lokalbefolkningen. Langangen Vel har vært med på laget hele veien. Det er viktig for oss.

Solide aktører kom inn

Det trengtes imidlertid samarbeidspartnere. Området ble for stort for familien å utvikle alene.

– Det kom en del telefoner. Det er mange ulver som lusker rundt der ute, og de er flinke med fagre ord. Da Albert Hæhre ringte på sommeren 2019 og lurte på om han kunne ta en tur, ble det imidlertid fart på sakene. Han fikk med seg Roy Gunnar Holt, i mars 2020 var alt på plass, og maskinene rullet inn. Nå kan alle som kjører forbi se den store transformasjonen og ikke minst få et inntrykk av hvor stort det hele blir. I første omgang er det 200 mål nærmest E18 som skal utvikles, og mange brikker er i ferd med å falle på plass, forteller Thor.

Hør på fagarbeiderne

– Nå tar vi en tur bort til enden av området! Der er det første bygget i ferd med å reises. Det er et høydebasseng for vann til området. Kommunen er byggherre og det er litt artig for meg at Tor Entreprenører fikk jobben. Sjøl er jeg ute av driften nå, men det er moro å følge med og ikke minst ha kontakt med de mange flinke folkene som jobber der. Hvis det er det en ting jeg har lært i alle disse åra jeg har holdt på, så er det å høre på fagarbeiderne. De har så mye viktig kunnskap, sier Thor samtidig som det hoies og vinkes borte ved det runde bygget. Og så kommer Bård Holøkken, fagarbeider som tømrer og forskaller, med dagens største smil. Han har vært med fra starten av i Tor Entreprenør, og omgangstonen og humoren er akkurat så raus som den kan bli mellom to karer der respekten ligger i bunnen av alt.

Fra historier til ny historie

– Der borte i skauen fant vi på mye rart. En gang ble en som heter Svein bundet på hender og føtter og hengt opp i et tre, men det gikk bra det også. Og der borte ser du hvor innslaget i tunnelen etter den nye brua kommer. Thor Lønnebakke veiver og peker med de lange armene. De som en gang var med på å bygge bruene over Langangen og kulturhuset Bølgen i Larvik, som har slått i bordet når det har vært nødvendig ute på anleggene, som har favnet om sine folk når det har butta litt og som nå har litt roligere dager. Kroppen har sagt fra.

– Jeg kan ikke skjønne annet enn et vi er midt i det meste. Under åtte minutter med bil til både Larvik og Porsgrunn, midt mellom hele Grenlandsområdet og søndre Vestfold. Kloss innpå E18. Det må da bli bra?

Sier han og drar i gang med å fortelle om hvordan det var i bygda den gang det ble satt ut bokser med fiskeboller utenfor butikken så guttane kunne få litt mat på natta på vei hjem fra fest på lokalet.

Men det er en annen historie.